Nå begynner vi endelig å ta fatt på våre forsømte rom i 2. etasje, og nå står endelig soverommet for tur til å skinne! Det er litt på halv 12 hele rommet, det oser labert og traust på lang vei. Om du ikke var trist fra før, er det god mulighet for å bli det når du går inn. Det er nok fordi jeg ikke har fått satt mitt eget preg på det enda og aldri blitt ordentlig innredet etter vi flyttet inn. Tingene er bare blitt plassert inn uten noe særlig omtanke og det er dessuten mye som er slitt i form av avskalla maling og ripete gulv, noe som kanskje ikke kommer så godt frem i bildene her. Det bærer kanskje litt preg av å være et forlatt rom i et fraflyttet hus hvor du kan se gardinene flagre ut av den knuste ruta når du kjører forbi. Mine assosisasjoner til dette rommet er nok muligens noe preget av at jeg har bodd med det urørt så alt for lenge. Men det skal det altså bli slutt på nå, nå skal det få en tykt lag med etterlengtet skjønnhet – endelig!
Jeg har alltid syns at blått er en slik nydelig og sval farge å bruke på soverom, alltid ment at det er en farge som er perfekt å sove i og som gir den rette atmosfæren. Jeg var fast bestemt på at jeg ønsket en ren blåfarge. Som alltid når jeg skal male tok jeg frem noen lapper med fargeprøver jeg hadde hentet hos fargehandleren og var av den oppfatning at dette kun var noe jeg måtte gjøre fordi jeg er manisk opphengt på den regelen. Dette skulle bare gjøres for å bekrefte at jeg hadde rett – et slags startskudd. Med den ene lappen etter den andre, samt et par klatter med maling på veggen, kan jeg trygt si at det ikke endte med noe startskudd. Ingen av dem ble slik jeg forventet eller slik jeg har sett dem på bilder og hos andre. De ble i allefall ikke blå og minnet vel kanskje heller mer om grå. Etter å ha vært fast bestemt på dette og planlagt rommet etter denne fargen var jeg mildt sagt ganske skuffet.
Jeg klarte omsider å legge fra meg dette feilslåtte fargevalget som jeg hadde sporet meg fast på og begynte å åpne øynene for andre alternativer i den kalde delen av fargesirkelen. Dermed endte jeg opp med blåfarger med mer grønt i seg og også tydelige blå-grønne toner, før jeg til slutt fant en nydelig lilla tone som jeg tror at jeg nå har landet på.
Jeg vet med meg selv at hvis jeg går for de trygge og safe løsningene så blir jeg gjerne veldig fort lei. Så for å unngå å føle trangen til å endre noe igjen etter kort tid, har jeg tenkt å slippe kreativiteten løs og la den få lov å løpe fritt. Høres veldig forlokkende ut, ikke sant?
Jeg gleder meg virkelig til å starte, dette prosjektet skal jeg ha det skikkelig gøy med!
To be continued.