Hvert år etter 2. juledag kjenner jeg på trangen til å pakke vekk julepynten og få treet ut av døren. Det kribler i omdekoreringsnerven hver gang jeg passerer treet i stuen. Men siden mannen min aldri blir lei og helst skulle hatt julepynten fremme til påske lar jeg noe stå mens jeg i smug pakker ned nissene gradvis dag for dag så han ikke skal merke at de forsvinner sakte, men sikkert.

Jeg har lært etter det første året vi feiret jul sammen at det å pakke ned all julepynten på en gang skapte full panikk i den fredfulle julekosstemningen hans. Så langt har alt gått bra, og ved å la treet stå i fred har jeg omsider lykkes i å omgjøre rødt til gull for å ønske det nye året velkommen uten nevneverdige ramaskrik fra min bedre halvdel.

Julekvisten

Nyttår i år ble ikke helt som planlagt på grunn av tidlig jobb imorgen og omgangssyke dit vi var bedt, men vi ser allikevel frem til en rolig og hyggelig feiring her hjemme. Med litt improvisasjon og et lite matlager i huset har vi ordnet oss litt nyttårsstemning allikevel.

Nå som alt er gjort klart til kvelden skal vi kose oss med masse god mat!

Ønsker dere alle et godt nytt år!