Jeg satt meg ned for å skrive et nytt innlegg og fant meg selv helt tom for inspirasjon. Etter flere forsøk innså jeg at det muligens kan henge sammen med at alt har stått litt stille her hjemme den siste tiden og sammen med skrivesperren kom den gnagende trangen innenfra. Jeg måtte gjøre noen endringer, det var noe som ikke stemte og jo mer jeg prøvde å finne et tema å skrive om, jo flere mangler i interiøret fant jeg. Stuen så uferdig ut med ”hule” vinduer, gangen trenger sårt å tilføres mer farger og hele 2 etasje har stått på vent siden vi flyttet inn i huset for 2 år siden. Til slutt ble jeg  på en måte ble jeg litt glad for denne gnagende følelsen som ved første øyeblikk ikke ble tatt imot med åpne armer, men heller føltes som en irriterende bananflue som sakte, men sikkert sniker med seg resten av bananflue-kolonien sin på festen. Det tok litt tid før jeg innså at det var drivkraften min som var tilbake og ikke en hel koloni av bananfluer som lever og ånder av å fly på deg.

Til tider kan ting stå på vent litt for lenge at man til slutt nesten ikke enser det som skulle vært gjort. Spesielt de små tingene som i mitt tilfelle er gardiner. Jeg bestemte meg derfor å starte med det, man skulle tro at det var en smal sak, men å finne de rette gardinene med den rette fargen er ofte lettere sagt enn gjort. Spesielt når man allerede har 2 andre vinduer med gardiner som snart ikke lenger er å få kjøpt. Heldigvis fant jeg en butikk som fortsatt solgte disse gardinene som er på vei ut av sortimentet. Disse har opprinnelig hemper på baksiden, noe som gav meg litt ekstra jobb med å sette på maljer selv og deretter legge ned gardinen så de akkurat skulle treffe gulvkanten. Ved å til slutt legge inn et bly-bånd fikk gardinene en fin tyngde slik at de falt pent. Det var ikke store endringene denne gangen, men bare de gardinene utgjorde mye for rommet. Det er ikke alltid så mye som skal til og selv små endringer kan gjøre vidunderverker.